Dyrdal gård

Gårdens historie ble fortalt av Ranveig Ellevog (f. Dyrdahl) under vandring til Borjern 17. oktober 2021

Dyrdal gård er en av de eldste gårdene i bygda og sannsynligvis ryddet allerede i førkristen tid.

I 1535 skrives navnet Dyredal, i 1595 Diuerdall og i 1605 Dyrendal. Det opprinnelige navnet var muligens Dyradalr, som betyr dalen med dyr og her fantes sannsynligvis hjort og elg.

Gården var en fullgård.  Fullgård var en klassifisering av et gårdsbruk som måtte betale full skatt.  En fullgård var den høyeste av tre klasser og var dobbelt så mye som en halvgård og fire ganger så mye som en ødegård.

Dyrdal gårds grense mot Berger ble fastslått ved en tolvmannsdom i 1516 og lagt til rette på ny i 1535. Gårdene Berger, Dyrdal og Mørkassel eide da hver sin saltkjelesåte.

Dyrdal er en av tre(fire) gårder i området Mørkassel (Murekatle), Dyrdal (Dyredal) og Berger.  Disse lå under Strømsgodset.  Det er usikkert, men iflg. pergamentene/brevene fra 1439 og 1535 blir det omtalt dom/tvist/skyld samt beskriver deling av fiske og grenser.  Berger, Dyrdal og Brekke gård omtales som ryddet i ”førkristen” tid.

I 1439 kan det virke som om Torleiv Torsteinsson eier Dyrdal. Han kjøpte eierdel i Berger ”Halvt markebol” for 24mark.

I brevet fra 1534 sies det at partene er enige om grensene slik de er og har vært fra gammel tid.  Hva er ”gammel tid” i 1535?

 Kong Erik av Pommern var konge i Norge i tiden 1389 – 1442.

Den første kjente eieren på Dyrdal var Mogens Hansen Dyrdal i 1535. Det ble avsagt dom mellom Mogens og Halvard Kjellsen som eier av Berger og Jernbud i Strømm ang. fiskerett i Sandvika.

Dyrdal var èn gård frem til slutten av ca. århundreskiftet i 1804. Siden ble Dyrdal delt i mange bruk. Opprinnelig delt i tre mellom tre brødre (ubekreftet) som delte Sandviken, Dyrdal og Dyrdal østre, Hans, Gabriel og….. Dyrdals retter ble delt mellom disse tre.  Det var retter med tilgang til brygge i Sandvika, tilgang til sjøen og krøttersti over eiendommen. Skogen ble delt opp i teiger etter vurdering av kvaliteten på skog/mark.

Den opprinnelige Sandviken brygge er satt opp med tømmer fra Dyrdal`s skog

I 1854 ble Dyrdal kjøpt av Jacob Kristoffersen fra Knatten i Botne som var gift med Boel Marie fra Nordre Sukke i Botne. Sammen fikk de 4 barn. 1 sønn og 3 døtre. Sønnen Kristen overtok gården og døtrene giftet seg med hver sin kaptein. Lovise f. 1850  gift med skipper Ludvig Larsen, Trine f. 1853 gift med kaptein Borge og Karense f. 1855 gift med kaptein Larsen, nedre Hovet.

Jacob tjente godt på fisket og kjøpte 3 skuter som ”gikk på England”.  Marie av Holmestrand, Kong Karl.  Kopi av den ene skuta henger i dag i taket på Berger kirke.  Jacob har bilde av Marie av Holmestrand i sitt eie.

Skipshistorie Marie af Holmestrand, reder Jacob C. Dyrdal 1886-1899.

Kong Carl, reder Jacob C Dyrdal 1893 1899.

Gården hadde gode inntekter av fiske, men det var ingen lett jobb da det var lite med oppkjøpere den gang, man måtte ro fangsten helt til Oslo.  Det ble fortalt at de rodde til Oslo med fangsten.  Da de kom til Drøbak tok de inn til bekjente og det ble en del drikking, neste morgen helte de brennevin i buken på laksen så den skulle se litt friskere ut!!!

Sønnen til Jacob, Kristen holdt gården fra 1910.  Han var gift med Bolette og de fikk barna Jørgen og Tinn.  Bolette tilsto på dødsleiet at barnefaren til Tinn var en omreisende predikant fra oppi ”dalom”.  Tinn kjøpte en gård ved Bruserud hvor Kjell Dyrdal ble eier.  Marion, Kjell`s søster som giftet seg med Magnus Kjell Haugland, oppsøkte bestefaren, som bodde på Lillehammer.  Marion flyttet til Lillehammer og levde der til sin død i 2006.

Det var en del tvister (høyesterettsdom)forbundet med fisking/bading/allemannsretten. I den forbindelse ble det laget en sang om Jørgen og bading.

Jørgen f. 1880 ble gift med Borgine Olsdatter Flågan f. 1881 d. 1945.  Sammen fikk de barna Anfinn (som døde før skolestart), Rosa Viktoria, Karsten og Edel Doris.

Jørgen dro til Amerika med forventning om fortjeneste men endte opp som skogshogger, tror ikke det ble veldig innbringende da jeg har hørt at han måtte ha økonomisk hjelp til å komme seg hjem igjen.  Senere startet han med is og brus.

Utsalget var blant annet fra den gamle tregarasjen (ved brusen) som ble revet i 2015.  Den skal tidligere ha stått nede på Berger fotballbane.  Jørgen hadde utsalg fra flere kiosker i omegn.

Selve Sande Mineralvandsfabrik ble startet i juni 1914 av Jørgen Dyrdahl.  Produksjonen foregikk de første årene i et kjellerlokale i Hovsveien på nedre Berger.  En del av Hovsveien lå den gang i Sande kommune. I 1925 ble produksjonen flyttet til det nybygde lokalet ved riksveien, på folkemunne kalt ”Brusfabrikken” eller bare ”Brusen”.  Isblokker til produksjon av brus ble hentet (med hest) fra kafedammen og lagret igjennom sommeren i eget betongbygg (to vegger med luft i mellom) med flis.  Dette bygget sto bak brusen, men er nå revet av Jacob i 2018.

I forbudstiden fra 1916-1927 var det nok en del aktivitet i fabrikken, blant annet skal en bruskasse til kafèn blitt sendt tilbake da den var ”feiltappet” med sprit fra brenner i brusfabrikken.

Jørgen Dyrdahl var i besittelse av en hurtiggående båt med flymotor og denne ble brukt til smugling av brennevin.  Bestefar fortalte at han unnslapp politiet med denne båten.

En gang kom lensmannen fra Sande på besøk da han hadde fått nyss om smugling. Han fant ingen ting og bestefar tilbød ham skyss på sleden tilbake til Sande.  Hva lensmannen ikke visste var at han satt oppå alle smuglerflaskene.  Dette har bestefar fortalt meg, kan jo hende han skrønte en smule.

Karsten f. 1909, gift med Anne Jørgine Goverud overtok gården og brusfabrikken rundt 1938-39.  De fikk sønnen Jørgen i 1943 og datteren Ranveig Undis i 1946.

På gården ble det dyrket jordbær, poteter og korn.  Vi hadde kuer frem til ca. 1955. Hester var det også.  Det var en stor låve og stor glede var det blant øvre Bergers barn da høyet ble kjørt inn på låven.  Da var det basing i høyet.  Vi lekte gjemsel, noe som kunne være ganske skummelt så da ble det ofte til pargjemsel. Det var liksom litt tryggere, for det kunne hende det lå en omstreifer i låven hørte vi, jeg så vel aldri noen.

Det var alltid mye aktivitet på gården og Kjell Bullen og Harry Eriksen var ivrige med å hjelpe til.  Erik Eriksen var til stor hjelp ved tappemaskinen og annet forefallende arbeid. Rolf Kristoffersen var gårdsgutt og altmuligmann, kjørte brus rundt til kundene i Vestfold og Buskerud.  Kona Åse jobbet i flaskevaskeriet sammen med Caroline Karlsen og Harriet Haugland. Frank Pettersen var også ansatt og kjørte ut brus til kundene. Familien, som besto av Frank, kona Ingrid og datteren Rita, bodde i nordre leiligheten i brusen.

Brusfabrikken ble avviklet året 1961 da Karsten var syk, dessuten begynte det å tære på kildevannskilden.  Vannet var av meget god kvalitet og da Coca Cola kom til Norge ble det samtidig lansert et sunt alternativ kalt Root Beer, men for å få lov til å produsere denne varen måtte man sende inn vannet til analyse. Vi fikk lisens til å lage denne drikken noe Aass ikke fikk.  Dessverre ble det ingen suksess, men i USA kan man fortsatt få kjøpt denne drikken. Den er laget på barken av sassafrastreet.  Erik Eriksen var med og tappet siste brusflaske før nedleggelse.

Anne Dyrdahl reiste til Beder gartnerskole i Danmark.  I 1955-56 ble det anlagt drivhus nede på Steinvenda, hennes store drøm. Sammen med ”tante” Ågot Stenestø produserte hun blomster og bandt kranser og lagde juledekorasjoner som de solgte på Youngstorget i Oslo. Dessverre ble denne perioden nokså kortvarig da pappa ble syk og ting ble litt vanskelig.

Andre oppgaver vi hadde på gården var å fiske med bånngarn noe som kunne være tungt å dra opp.  En kveld i juni  skulle mamma og jeg trekke garn.  Vi prøvde å overtal Erik Eriksen til å være med å trekke garnet rett utenfor Sandvikbrygga.  Han var ikke helt villig, men lot seg til slutt overtale.  Den gangen dro vi opp den største laksen, men det var på nære nippet at den glapp for oss.  Den veide hele 21.5kg og ble solgt til Hansens røkeri for hele 500kr i 1962.  Det ble også mange andre fine lakser den kvelden.

Jørgen f. 1943 gift med Hanne f. Sivertsen overtok gården ca. 1971. De fikk sønnene Jacob i 1972 og Joachim i 1979.

Gårdens eier i dag er Jacob, som er gift med Mette f. Finsrud.  De fikk sønnene Jørgen Bertram i 2003 og Jens Kristoffer i 2005. 

Jacob og Mette overtok gården i 2005 men driver ikke gården selv. De leier den ut til korndyrking. De eier også gården Askestad på Mørkassel.  Der blir jordene leiet ut til økologiske vekster.  Ellers er det utleievirksomhet i Brusen og på Mørkassel.gge inn mer tekst